Pasienthistorier
Her vil vi presentere korte, anonymiserte kasus fra hverdager ved Ålesund dyreklinikk. Noen presenterer vi også med navn etter tillatelse fra eier.
| Rekonstruksjon av
øregang Øre-problemer hos hund er et stort felt som krever innsikt og erfaring. Øregangen er egentlig en blindgate der trommehinnen danner endevegg. I øregangen produseres en tynn olje som fungerer som transportmedium for celler, støv og annet smuss. I det friske øret er øregangen bekledd med små usynlige cilier (små hår) som frakter oljen. Mange forhold kan hindre eller overbelaste denne prosessen. Øregangen er en del av huden og generelt kan en si at har hunden et hudproblem har den også ofte et øreproblem. Av og til er øregangen med dens viktige ciliefunksjon varig skadd. Da kommer ørebetennelsene hyppig. Løsningen blir da å korte inn øregangen til det halve slik at smuss og voks transporteres vertikalt ut og slepper den "lange oppoverbakken". Etter en slik operasjon blir hundens øregang svært lik øregangen til oss menneske. Som du sikkert vet er betennelse i det ytre øret langt sjeldnere hos mennesker enn hos hund. Ved Ålesund Dyreklinikk har vi god erfaring med slike operasjoner. Kjenner du noen som sliter med hundens ører kan du gjerne tipse om muligheten for operasjon. |
![]() |
||||||
|
Huggormbitt kan gi svært variable symptomer og skadegrad. Denne tispen var drektig når den ble bitt og kortisonbehandling som vi ellers har god erfaring med er da kontraindisert. Vi har imidlertid alltid spesifikk motgift i beredskap. Væskebehandling er svært viktig tilleggsterapi når hunden utvikler slike ødem som bildet viser. Å holde hunden rolig er et annet viktig punkt å ta hensyn til. Husk at hunder som blir bitt alltid må ta tur til veterinær. |
![]() |
||||||
|
Dårlig matlyst og noe oppkast lød sykehistorien da hunden kom til Ålesund Dyreklinikk september 2010. Blodprøven viste begynnende nyre og leverskade. Røntgen viste en rund meget røntgentett dannelse på størrelse med en 20-kroning. Vi har tidligere opplevd at legeringer av ulike metaller gir organskade når de blir liggende i mage eller tarmsystemet. Ved operasjon viste det seg 20-kroning hadde stoppet helt opp og var i ferd med å lage hull på tarmen. Til tross for dette var det passasje av tarminnhold. Symptombildet ble derfor uvanlig milde. Dagen etter operasjon var blodverdiene normalisert uten tegn til varig organskade. Hunden kom til oss i tide! |
![]() |
||||||
|
Lurer du på hvordan det gikk med ørnen som ble operert ? Foreløpig går det bra, men den er fortsatt i pleie i Sunndal og det vil ta en stund før man vet hvordan det går. Vi kommer tilbake til det. Du kan se reportasje på NRK Møre og Romsdal sendt den 09.02.2010. |
![]() |
||||||
|
Kongeørn med blyforgiftning? Mandag 25. januar ankom en sannsynlig blyforgiftet kongeørn Ålesund Dyreklinikk. Folk i Sunndal har tatt vare på den syke ørna og stelt den etter beste evne. Lokal veterinær hadde tatt prøver og laboratoriet som utførte analysen var overbevist om at kongeørna var blyforgiftet. Røntgenbilder som var tatt viste også tegn til mulig blyhagl i kroppen. Teorien var at den var blitt skutt og at hagl gradvis gav fra seg bly. Ved ankomst klinikk vår ble det tatt nye digitale bilder i flere plan. 2 hagl med ulik størrelse ble påvist i buken ca 2 cm bak brystbein, 1 cm til venstre og ca 3,5 cm dypt. Kongeørnen ble intubert og lagt i isofluran gassnarkose. Buken ble åpnet og letingen startet. Det føltes lenge som å lete etter "nåla i høystakken". Tarmene ble gjennompalpert uten at hagl kunne kjennes. Til slutt ble blindtarmen åpnet og her lå "hunden begravd". 2 hagl ble hentet ut og ørna raskt lappet sammen. Ørna var altså ikke skutt, men hadde spist et påskutt byttedyr. Prognosen er fortsatt høyst usikker for pasienten da det blyet som er tatt opp i nervesystem og nyrer ikke forsvinner av seg selv. Lokal veterinær vil nå følge opp med medikamenter og behandling som skal redusere blynivået. De nærmeste dagene blir derfor kritiske. En kongeørn er en utfordrende pasient og kun komplett rekonvalesens er godt nok før et slikt dyr kan slippes ut i naturen igjen. Vi ønsker lykke til! Til høyre vises digitale røntgenbilder tatt før operasjonen. Under vises noen bilder fra operasjonen: |
|
||||||
|
![]() |
||||||
|
Bittskade etter slosskamp mellom hunder ser vi svært ofte ved klinikken. Vi vet at dette er vanlig og naturlig når hunder som ikke kjenner hverandre møtes. Når 2 hunder står i hver sin ende av et leiebånd og logrer med høy hale med snuten mot hverandre så tror mange hundeeiere at dette en fin sosial opplevelse for hunden. Sannheten er at her måles det krefter og en vakker dag "smeller det" . Problemet oppstår når stor møter liten. Hvem har skylden da? Juridisk skyld har vel den som sin har sin hund løs. Det som vi ønsker å fokusere på er at: -Episodene kan unngås om en skjønner mekanismene som utløser dem. -Selv om atferden er uønskelig er den ikke nødvendigvis er unaturlig. Når hundene er lik i alder, godt voksne og av samme kjønn er faren stor for konflikt. Store hunder som møter små er også en risikofaktor. Hunden på bildet fikk gjennomgå skikkelig, men heldigvis ingen vitale skader. Fettvevet i underhuden gjennomgår ofte nekroser (vevsdød) ved bitt og drenasje er svært viktig når en ser at fettvevet er påkjent. Denne pasienten ble helt fin ingjen. (foto før og etter kirurgi). |
|
||||||
|
Når du skal trekke slede 100 mil må ryggen være i orden! Per Weddegjerde og hunden "Cræsj", 5år er i full gang med opptreningen til vinterens konkurranser. Den tøffeste utfordringen blir utvilsomt Finnmarksløpet som er Europas lengste sledeløp på 100 mil. Både dette løpet og Femundløpet har "Cræsj" gått 2 ganger før. Per har en stund hatt inntrykk av at noe kunne være galt med "C ræsj" fordi han har virket litt ujevn på trening. Etter en klinisk undersøkelse ble det avslørt at problemet satt i ryggen. En mindre dislokasjon i 7. lendevirvel gjør at han stadig skifter side når han trekker. På bildet er Stine i full sving med han. Noen behandlinger må til før han blir helt bra. "Cræsj" er en viktig brikke i hundespannet til Per fordi hunden har en usedvanlig god trekkraft eller "bunndrag". Det blir spennende å følge Per og hundene utover vinteren. Er du interessert så har både Femundløpet og Finnmarksløpet egne hjemmesider. |
![]() |
||||||
|
Et laaangt fremmedlegeme! Hunder spiser på alt mulig! Det verste er likevel de lange "t ingene". Lange tråder, eller filler fører til at tynntarm hekter seg opp og får trekkspillfasong. Dette skader ofte tarmen så mye at amputasjoner kan bli nødvendig. Denne schäferhunden hadde glefset i seg lange plastikk strimler på mer en meters lengde og vi skjønner knapt at dette gikk bra. Godt råd er å rydde unna tau, tråder og lange filler. Hundeleker som holder på å gå i oppløsning bør kastes. |
|
||||||
|
Er det mulig! Etter mange års veterinærpraksis har jeg lært at alt kan skje. Denne uheldige hunden har lagt og slikket på metallenken sin. Mens tungen har vært stukket godt inn i lenken har den rukket og hovne opp og derved satt den bom fast. Det bar rett til dyrlege, bedøvelse og behandling med knipetang. Mon tro om hunden prøver seg en gang til? |
|
||||||
|
En beagle hadde tidvis uttrykt magesmerte og kunne også komme med et klynk. Almenntilstand og matlyst var upåklagelig. Etter en klinisk undersøkelse ble det tatt røntgen av buk. På bildet ble det sett en struktur som unektelig minnet om en synål. Vi har erfaring for at slike nåler kan gå gjennom tarmkanalen uten å lage trøbbel så vi gav hunden noen dager. Når vi tok nytt bilde lå nålen på samme plass så da var det ingen vei utenom operasjon. Vi fant fort nålen. Den hadde penetrert tarmen og lå nå i fettvevet som befinner seg i bukhulen. Ingen tegn til infeksjon eller komplikasjoner etter denne ufrivillige implantasjonen! Vær oppmerksom på at hadde det vært tredd en tråd på denne nålen så hadde utfallet vært et helt annet. Da går det mye verre med store komplikasjoner. |
|
||||||
|
Minigris, også et kjæledyr. Minigris er intelligent og trivelige dyr, men la deg ikke lure. De passer fortsatt best i fjøs eller lignende miljø. Tenker du på å skaffe deg en slik gris så vær obs på at griser har sine egne sykdommer. Skal du gi variert kosthold så anbefaler vi årlig vaksine mot rødsjuke. Sykdommen gir akutt feber og "kantete" hevelser i huden. Er huden lys får hevelsen en tydelig rødfarge. Griseskabb er vanlig og kan behandles. Utvikler grisen kløe og skorpete hud så kontakt oss. Bildet viser en gris med så kraftige trengninger at den har prolaps av så vel skjede som endetarm. Ikke særlig pent, men det lar seg behandle. |
|

















![006[1].JPG](/aalesunddyreklinikk6011/pasienthistorier/content/text_1309415680165/1309415870040.Scale.w-160.h-120.jpg)
![minigris[1].JPG](/aalesunddyreklinikk6011/pasienthistorier/content/text_1309415680165/1309415870615.Scale.w-160.h-91.jpg)